Dette diktet er skrevet av Johann Grip. Diktet er en del av verket ”Enkle dikt” og ble utgitt i 2003. Diktet tilhører sjangeren lyrikk. Diktet har ikke tradisjonell rim i seg, men er preget av musikalitet. Det er bygd opp som en liten fortelling og inneholder ingen faste vers eller strofer. Jeg oppfatter den sentrale personen i diktet her, som en mor til en av guttene i barnehagen. Jeg leser diktet ut ifra hennes perspektiv og observasjoner.
Diktet kan tolkes på mange måter. Jeg tror at diktet handler om hvor man ender opp etter døden. ”Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg,” sier moren til Sunniva. Dette tolker jeg som at hun er troende og at porten symboliserer inngangen til livet etter døden. Diktet har et religiøst aspekt i seg ettersom hun tror på et liv etter døden. Det er flere religioner som tror på et liv etter døden, så mennesker av ulike religioner kan relatere seg til diktet.
Når hun står i porten til dødsriket og venter, ønsker hun at hun skal løpe hvinende i armene til den som skal hente henne. Jeg tolker dette som at hun håper at hun gleder seg til livet etter døden. At livet enda ikke er slutt, men at hun skal få det godt og trygt der. Jeg kan også tolke dette diktet som at hun er fornøyd med livet og klar til å dø. At hun er fornøyd med livet, det hun har opplevd og uttrettet. Hun behøver ikke å være religiøs for å føle at hun er klar til å dø. Slik kan diktet også tolkes uten det religiøse aspektet ved det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar