Oppgave 9.

”Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.”

Jesus er Guds sønn, men også et menneske. Han spiller en stor og viktig rolle for alle kristne i verden. Han ble korsfestet, og stod opp igjen fra de døde, slik at vi kunne få tilgivelse og evig liv. Noe av det viktigste med tiden Jesus var på jorda, var hvordan han levde. For mange mennesker var han et godt forbilde. Jesus tilbrakte mye tid med mennesker som var utstøtt ellers i samfunnet – han hjalp både horer og slaver. Han helbredet mennesker og var god mot alle uansett yrke, kjønn og status.

Muhammed er den mest sentrale personen i Islam. Fortellinger om livet hans hører uløselig sammen med viktige begivenheter i Islams historie. Han var ikke Guds sønn slik som Jesus, men gjennom måten han levde på, ble han et forbilde for alle muslimer, slik Jesus ble for kristne. Han var eksemplarisk både religiøs, sosialt og politisk, og var Guds høyre hånd. Som profet viste han andre menneske veien til Gud. Muhammed står for det gode i Islam, og han viste veien til frelse.

En av de store utfordringer i verden i dag er å skape fred og fordragelighet mellom ulike folkegrupper. Den siste tiden har vi sett at forholdet mellom muslimer og kristne har blitt stadig mer anspent og vanskelig. Særlig etter terrorangrepet den 11. september i 2001 og karikaturtegningen av Muhammed ble trykket, har vi merket en kraftig økning av terror, hat, fordommer og krig mellom disse to religionene. Midtøstenkonflikten bidrar også til dette.

Nettopp fordi Muhammed var både en religiøs og politisk leder, så spiller han en viktig rolle i utformingen av Islam som politisk system. De fleste kristne samfunn i verden bruker ikke religionen i politiske sammenhenger. De holder for det meste religion og politikk adskilt, selv om mange lover og leveregler har utgangspunkt i kristne verdier.

Hadde Jesus og Muhammed satt seg ned og diskutert i dag, tror jeg de ville uttrykt en sorg for at forholdet mellom muslimer og kristne har blitt svekket. Jeg tror de ville synes at muslimer og kristne legger altfor stor vekt på hvilke forskjeller som finnes mellom religionene, istedenfor å finne likheter mellom dem. Det finnes bare en Gud. Det vil si at både muslimer og kristne egentlig tror på den samme Guden. Imidlertid er det slik i Islam at Gud er en. I kristendommen er Gud treenig, og det er en markant forskjell i gudsbildet. For muslimene er Guds enhet svært viktig, og mange er derfor kritiske til den kristne treenighetslæren. For de kristne er disse tre ett vesen, mens muslimer ser på dette som en form for polyteisme. Men i begge religionene så er Gud en kjærlig far som har skapt alt, og som kjenner til alt som skjer og skal skje. Vi har altså felles opphav og er alle å betrakte som i familie med hverandre.

Vi er skapt med fri vilje, og kan velge å gjøre gode eller onde handlinger. Når dommedag kommer skal vi bli dømt av Gud ut ifra hvordan vi har levd våre liv. Jesus og Muhammed ville nok vært fortvilet over at så mange mennesker ikke lever som brødre og søstre på jorda, og ikke bruker dem som forbilder for sin livsførsel. Når mange mennesker ikke respekterer hverandre, men kriger og skaper konflikter, er dette det motsatte av hva Jesus og Muhammed ville ha ønsket. Muslimer ser på Jesus som en av profetene, der Muhammed er den viktigste, men kjernen i begge religionene er at man skal være et godt menneske.

Jeg tenker at diskusjonen også vil handle om de ulike måtene troende tolker sine hellige skrifter på. For mange konflikter i dag handler om ulike retninger innenfor Islam eller Kristendommen, der troende innenfor samme religion ser ned på hverandres måte å tro på. Mange er altså opptatt av hva som er den korrekte måten å leve på, og glemmer at den eneste som kan dømme oss og våre handlinger er Gud og Gud alene. Da blir vi fordomsfulle og ekskluderende overfor våre medmennesker, når vi bør legge vekt på at vi alle er verdifulle og har felles far. Dette skaper unødvendig mye lidelse på jorda, og tar fokus vekk fra viktigere oppgaver. I begge religionene er det fokus på at vi skal ivareta det guddommelige skaperverket, og med dagens miljøutfordringer blir ikke akkurat disse styrket av krig og konflikter. Jesus og Muhammed er helt sikkert triste over at vi har ødelagt store deler av verden med vår forbrukerkultur, og ville debattert hva som bør gjøres for å få oss menneske til å ta til fornuften og endre vårt levesett.

Kilder:

Læreboka i religion, Tro og tanke.
Side 121 – 126
Side 171 - 175

Oppgave 8.

”Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet.”

Den kristne bibel er delt inn i to hoveddeler. Den første del kalles Det gamle testamentet og den andre delen kalles Det gamle testamentet. Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesus fødsel, mens Det gamle testamentet omhandler skapelsen og tiden før Jesus blir født. Dette er hovedforskjellen mellom de ulike tekstene. Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk til hebreerne (H. K Sørdal). Det nye testamentet ble skrevet ned på gresk til grekerne, enda en god del av det først var overlevert på arameisk, som var Jesus og de første disiplenes dagligspråk. Det gamle testamentet har 39 bøker, i forhold til det nye testamentet som bare har 27. Det er altså en forskjell i de to testamentenes lengde, der Det gamle testamentet er lengst. De to bøkene er også skrevet i to ulike tidsepoker.

Det gamle testamentet kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Det nye testamentet inneholder også fire grupper. Disse kan betegnes som evangelieskriftene, apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring. I Kristendommen ser man på både Det gamle og Det nye testamentet som viktig. Likevel er Det nye testamentet det viktigste for mange kristne, da det omhandler Jesus og hans liv. I Jødedommen er Det gamle testamentet viktigst og de ser på det som den eneste hellige skrift. Det står sentralt i Det gamle testamentet at jødene er Guds utvalgte folk. I jødedommen kalles det vi kristne betegner som Det gamle testamentet, Tanákhen. Det gamle testamentet bygger på lovene, de ti bud – der står Moses, loven og tempelet som sentrum. Man kan se store forskjeller på bruk av sjangere i Det gamle og nye testamentet. I Det gamle testamentet finner man visdomsbøker, apokalypitikk, poesi og noveller. I Det nye testamentet finner man hovedsakelig evangeliene og brevlitteratur.

I Det gamle testamentet er det skrevet ned mye om hva som kommer til å skje i fremtiden. I profetbøkene forteller profetene hva som skal komme – hvilke åpenbaringer som vil skje og at en frelser vil komme til verden. Hovedinnholdet i Det nye testamentet er Jesus – hans liv og virke, hans død og oppstandelse. Det gamle testamentet inneholder altså oppfyllelse av de profetiene som ble gitt i Det gamle testamentet. Det gamle testamentet ble skrevet ned fra ca. år 900 til ca. år 400 f.Kr. Det nye testamentet derimot, ble skrevet ned ca. fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100. Til tross for at de ble skrevet i ulike tidsepoker, er det en nær forbindelse og sammenheng mellom Det gamle og Det nye testamentet. Men i tid henger de ikke helt sammen.

”Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?”
Religion og tro er vanskelig å forklare. Ofte oppstår det diskusjoner og konflikter om hvorvidt noe er sant eller ikke rundt dette temaet. De fleste forskere er enige om at Jesus faktisk levde og vi har mange historiske kilder som støtter opp under denne påstanden. I naturvitenskapen opererer man med størrelser. Det er enkelt å bevise noe ved å ta i bruk fysiske lover og regler. Det er lettere å forholde seg til håndfaste bevis og utregninger. Å bevise at Jesus Kristus virkelig var Guds sønn er derimot ikke like enkelt. Det er ikke mulig å bevise at Jesus var Guds sønn. Derfor tviler de fleste vitenskapsmenn dette – at Jesus hadde spesielle evner og gjorde mirakler, selv om utallige fortellinger, brev og skrifter forteller om hans liv og virke på jorda.

På samme måte betviler forskere og naturvitenskapen andre sentrale hendelser innen kristendommen. Kristne vil nok hevde at jorden ble laget av Gud i løpet av seks dager, at alle mennesker er etterkommere av Adam og Eva. Vitenskapsmenn tror på nyere teorier som ”The Big Bang Theory” og evolusjon. I kristendommen er tro en overbevisning om at Gud finnes og at han har materialisert seg først og fremst gjennom Jesus Kristus. Kristne vil derfor si at bibelen er Guds ord, fordi det handler om Gud sine handlinger og hva Gud gjorde gjennom Jesus Kristus i følge den kristne troen.

Til tross for at det er mange uenigheter om hvorvidt religion er virkelig eller ikke, tror jeg ikke vitenskapen noen gang vil klare å bevise det. Religion er en del av vår kultur og en del av mennesker. Det finnes ingen tvil om at tro er viktig

for mange av oss. Man kan diskutere og analysere bibelen så mye man vil, men den vil fortsatt bety mye for troende. Der kan man finne håp, glede, trøst og svar på spørsmål man har.





Kilder:
http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/OmBibelen/Tilblivelse.aspx
http://ehoines.home.hive.no/religion-livssyn-og-etikk/20092010/22-det-gamle-og-det-nye-testamentet-karakteristiske-forskjeller
http://kvitsoybedehus.oppdateringsfabrikken.no/images/Bibel3.jpg
http://www.nrk.no/contentfile/file/1.3070264!img3070235.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_gamle_testamente

Lærebok i religion: Tro og Tanker – kapittel 9, side 154 – 158.

Oppgave 7.
”Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:”
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)

Dette er et interessant spørsmål. Til tross for at store deler av den vestlige verden lever i materialistisk rikdom, i velregulerte samfunn der man har muligheter til å skape sitt eget liv og leve slik man ønsker, er det ikke nødvendigvis slik at man opplever at man er lykkelig. Vi mennesker har gradvis utviklet en avstand til religion og gudsbegrepet og har en usvikelig tro på vitenskap og fornuft. For mange oppleves livet som rutinepreget og full av frihet til å velge mellom mange muligheter, og det innebærer også et stort ansvar. Ansvar for å bli vellykket, gjøre de rette valgene, få noe ut av livet og oppnå anerkjennelse og respekt. Mange opplever et press i forhold til å bli vellykkede og tilfredsstille andres forventninger til hvordan man skal leve. For selv om vi har såkalt frihet, hersker det klare normer for hvordan vi ”bør” leve.

Kanskje blir dette for mange en innskrenkning av livet? At rammene for hva som er riktig blir for trange? Fantasy som sjanger tilbyr en mulighet til å gå inn i en annen verden, enten i form av data-spill, bøker eller filmer, og for mange fungerer dette som en flukt eller en atspredelse fra deres virkelige liv. For noen går det så langt at det virkelige livet nesten ikke er til å holde ut, og man investerer store deler av egen energi på fantasy-virkeligheten.

I mine øyne er fantasy en fri sjanger. Den tillater alt! Fantasy er verken fornuftsstyrt eller begrensende – alt er lov. Det er som eventyr for voksne. Foruten drama og spenning som er typisk for sjangeren, er det er viktig med gode historier og spennende karakterer. Man kan lage sin egen alternative verden til den virkelige verden, hvor det ikke finnes noen hindringer. Nettopp på grunn av dette, tror jeg at fantasy kan bety mer for mennesker enn bare underholdning.

En stor del av verdens befolkning tilhører ingen religion. Den eneste gjenværende stormakten i verden i dag er Amerika. Vi hører stadig ”God bless you and God bless America” fra amerikanske presidenter og andre velkjente mennesker i media. De siste årene har det vist seg at også dette landet har blitt mindre religiøst. Fritanke.no skrev før presidentvalget i fjor, at antallet amerikanske ikke-religiøse er fordoblet siden 1990 og nå utgjør omkring 15 % av befolkningen. Likevel er behovet for tilhørighet sentralt for alle mennesker og bety noe for andre.

Troen på mirakler kan være viktig for mange mennesker. Man får en følelse av håp når man kan se at utrolige ting kan skje, uten at det står en gud bak. At ikke - religiøse også kan finne trøst i noe når livet er tøft, og svar på vanskelige spørsmål. Det er nettopp dette som står i påstanden ovenfor - mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Selv om mange mennesker ikke tror på en Gud, tror jeg de fleste liker tanken på at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan forstå.

Det finnes mange likheter mellom religion og interessen for fantasy. For det første opplever mange fans av filmer og bøker innenfor fantasy-sjangeren, en slags felles tilhørighet med andre fans. Dette kan føre til et fellesskap, hvor man deler like synspunkter og meninger. Akkurat slikt som i religiøse sammenhenger, som gudstjenester og møter. Man kan også trekke mange paralleller mellom hovedpersonene i film/litteratur og bibelen. De kan begge virke som forbilder for mennesker gjennom det de sier, mener, tenker og gjør. Fantasy og religion gir rom for håp, drømmer, tanker, spørsmål og svar. Mennesker kan finne trøst og få en liten pause fra den virkelige verden, hvor blant annet krig, sult og fattigdom er til stede.

Oppgave 6.

Hvorfor er islamsk kunst tilbakeholden med å avbilde personer?

Islam har bildeforbud. Bildeforbudet skal først og fremst motvirke avgudsdyrkelse, men blir tolket forskjellig avhengig av troende. De fleste retninger i islam har regler som forbyr framstillinger av levende vesener i religiøs sammenheng. Koranen advarer kraftig mot avgudsdyrking, men inneholder ikke noe direkte forbud mot bilder.

I ortodoks sunnisme er det forbudt å avbilde levende vesener, men i sjiaislam blir ikke bildeforbudet tolket så strengt. Mange sjialedere aksepterer nå portretter av hellige personer, dersom de er respektfullt utformet. Flere portretter av kjente profeter i Islam, er populære i mange land der sjiaislam dominerer. Utenfor den strengt religiøse sammenhengen er det mindre vanlig med forbud mot bilder. De fleste muslimer i dag lever som andre omgitt av både bilder, med TV, reklame og fotografier. De aller fleste retninger innen Islam, har likevel strengt forbud mot bilder av Gud og profeter, inkludert den viktigste profeten Muhammed. Forbudet overholdes særlig strengt i moskeene. Kunsten der skal ikke framstille noe som kan avlede oppmerksomheten fra Guds storhet.

Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes?

Grunnen til at det blir brukt et dekke foran ansiktet til Muhammed når han avbildes, er en følge av bildeforbudet som er i Islam. Grensen for avbildning går ved profetens ansikt. Vi kan finne eksempler på islamsk kunst som avbilder levende vesener, men ofte ser vi at ansiktene er visket bort eller at de har et slags forheng. Andre tolker forbudet enda strengere, slik at man ikke kan avbilde profeter i det hele tatt, men at man kan bare gjengi bilder av mennesker. Noen er enda strengere og mener at enhver avbildning av levende vesener er forbudt.

Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?

De tre hovedformene innenfor islamsk ornamentikk kalles:
-Geometrisk ornamentikk, som står for verden og Gud.
-Kalligrafisk ornamentikk, som står for åpenbaringen.
- Blomsterornamentikk, som står for paradiset.

Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?

Koranen er det aller helligste for muslimene. Den beskriver direkte ord fra Gud. Man kan si at Koranen er selve åpenbaringen. Den ble overbrakt Muhammad på arabisk og derfor er arabisk det hellige språket.Når muslimene skal uttrykke seg kunstnerisk, bruker de språket, - og først og fremst Guds ord. Guds ord finner de i Koranen.Den arabiske kalligrafi har sitt utspring i ønsket om å gi Guds ord den skjønnest mulige jordiske form; og kalligrafien har utviklet seg sammen med arkitekturen til å bli den mest betydningsfulle kunstart i islams verden. Vi finner blant annet kalligrafi i moskeer, bøker, kunstnerisk utformede surer fra Koranen.

Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?

Blomsterornamentikk gir mulighet til å bruke flere former, farger og variasjoner i utsmykningen av moskeer og gjenstander som blir dekorert. Blomstene symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. Samtidig minner de om paradiset, ettersom hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam.

Kilder:
http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/tradisjoner/islam/207
http://104sidselvim.norsknettskole.no/islam.html
http://104sidselvim.norsknettskole.no/islam.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kalligrafi