Oppgave 1.

Jeg har valgt å skrive om filosofene Aristoteles, Simone de Beauvoir, og Konfutse. Først vil jeg skrive kort om deres syn på kjønn og kjønnsroller, for så og påpeke enkelte likheter og ulikheter.
Aristoteles ble født i 384 f.Kr. Han var en gresk filosof og naturforsker. Aristoteles mente at målet med livet var selvrealisering. Av den grunn kan Aristoteles virke nokså moderne. Hans syn på kvinner derimot var veldig negativt og gammeldags. Aristoteles tenkte seg mennesket inn i en rangordning som omfatter hele naturen. Derfor tenkte han seg også at kvinner og menn var rangert. Han mente kvinner var mindre verdt enn menn, akkurat som han mente at slaver var mindre verdt enn frie borgere. Kvinner var defekte menn i hans øyne. De var ikke fullt utviklet. Av den grunn kunne de heller ikke gjøre det menn kunne og manglet enkelte evner. Kvinner kunne ikke delta politisk, fordi de manglet innsikt og mannen hadde herredømme i familien. Det negative synet på kvinner som Aristoteles hadde, har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager.

Simone de Beauvoir ble født i 1908 i Paris. Hun har inspirert mange kvinner med sin filosofi. Hun er mest kjent for at hun utviklet sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning. Hun var opptatt av kvinners situasjon i samfunnet. Hun mente at kvinnen ble fremmedgjort ved at hun ble et objekt for mannen. Det er nettopp mannen som har bestemt hvordan kvinnen skal oppfattes. Mannen tar på seg rollen som subjekt, den absolutte, mens han definerer kvinnen som ”den andre”. De Beauvoir hadde som mål at kvinner skulle vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv. Hun argumenterer for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om de er forskjellige. Det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Det er særlig to misforståelser vi må unngå, hevder de Beauvoir. Den første er ideen om at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengige. Den andre er tendensen til passivisering, som ligger tradisjonelt i kvinners oppdragelse.

Konfutse ble født i år 551 f.Kr. Han er en av de mest betydningsfulle filosofene utenfor den vestlige verden. Hans etikk er preget av at det er mannens verden han beskriver. Han mente at gutter skulle behandles bedre enn jenter, og slik var den vanlige oppfatningen i datidens samfunn. Det finnes svært lite i hans verk om kvinner. I det lille som finnes gir han uttrykk for den tradisjonelle nedvurderingen. I Analektene finner vi følgende utsagn: ” Mesteren sa: Kvinner og tjenere er de vanskeligste å behandle. Hvis du lar dem komme innpå deg, slutter de å være ydmyke, og hvis du holder dem på avstand, klager de over det. ”

Det finnes enkelte forskjeller mellom de tre filosofene når det gjelder deres syn på kvinner og deres kjønnsrolle. Det er mange likheter mellom Aristoteles og Konfutse sitt syn på kvinner. De er tradisjonelle og har et gammeldags syn på kvinner, da de undervurderer dem og mener at de ikke er like mye verdt som menn. Aristoteles har skrevet opp sine tanker og meninger om kvinner og deres rolle i samfunnet, mens Konfutse nesten ikke har skrevet om kvinner i det hele tatt. Han deler tydeligvis det tradisjonelle synet på at kvinner er verdt mindre enn menn. De Beauvoir deler ikke deres syn på kvinner, tvert i mot. Hun har et mye mer moderne syn på kvinner enn Aristoteles og Konfutse, og mener at kvinner og menn burde være likestilte i samfunnet. Hun er født mye senere enn de mannlige filosofene, og dette kan være en grunn til at hun tenker så annerledes. I tillegg er hun selv kvinne og meget sterk intellektuelt sett. Hun har, gjennom egne erfaringer, innsikt i hva kvinner besitter av personlige ressurser. Dette har nok også en stor betydning på hennes forskning.

Kilder:
Lærebok, tro og tanke. Side 252 – 253, 257 – 258, 260 – 261.

Oppgave 2.

Oppgave 2.

Det er mange sider ved hinduismen som er verdt å nevne. Ikkevold er en viktig verdi, og det er nettopp dette som har gjort størst inntrykk på meg i denne religionen. Ikkevold- prinsippet avviser fysisk vold som et virkemiddel for og nå et mål.

Bruk av vold og våpen fører til mange ødeleggelser i verden. Mange konflikter blir løst ved hjelp av slike metoder, og dette skaper frykt og maktesløshet snarere enn løsninger eller fred mellom mennesker. Krig, som er systematisk bruk av ulike former for vold, får de mest grusomme følger både for alt levende liv, og for naturen i seg. Folk mister hjemmet sitt, det skaper sult og lidelser, og ikke minst tap av menneskeliv. Store ødeleggelser i naturen, skaper umulige livsforhold og mange må legge på flukt. Selv om bruk av våpen og voldelige midler ikke alene er ansvarlig for all krig og elendighet, så spiller disse virkemidlene en avgjørende rolle. Jeg tror at det finnes bedre måter å håndtere konfliktsituasjoner på, og jeg synes at ikkevold- prinsippet er et bra grunnlag å arbeide ut fra.

Mahatma Gandhi er en sentral person innenfor hinduismen, og for meg et menneske jeg forbinder med de positive sider av religionen og ikkevold- prinsippet. Han dedikerte mesteparten av sitt liv til å løse konflikter med passiv motstand og brukte midler som demonstrasjoner, sultestreiker, blokader, boikott, sivil ulydighet og ikke – deltagelse for å nå sine mål. Han stod fast ved sin tro, selv da ingen andre gjorde det og han ble møtt med stor skepsis. Han viste at det er mulig å finne alternative metoder for å oppnå viktige mål, som ikke bryter med den sentrale verdien alle religioner deler, nemlig ønsket om fred mellom mennesker.
Jeg tror at om mennesker ikke hadde benyttet seg av voldelige midler, ville vanskelige situasjoner blitt løst mer effektivt, og det ville ført med seg mindre sorg og ødeleggelser. Mange vil nok synes at ikkevold- prinsippet virker mindre effektivt, nettopp fordi man ikke får ”respekt” skapt av frykt og makt. Men ikkevold- prinsippet er rettet inn mot sosial endring og er en måte å få fremmet sitt budskap på uten å krenke den andre parten.

Etter andre verdenskrig ble FN dannet for å forhindre en tredje verdenskrig. Alle land som har undertegnet FN pakten, har forpliktet seg til å arbeide for fredelige løsninger på konflikter. I verden i dag er antall kriger mellom land redusert, mens antall borgerkriger har økt voldsomt. Det kan synes som en helt umulig oppgave å skape fred i en verden som er så mangfoldig, og med land og folkegrupper med så ulike behov og mål. Det betyr ikke at man ikke skal fortsette å forsøke. Hinduismens prinsipp om ikkevold bør være en inspirasjon for hele verden.

Kilder:
http://isammeverden.cappelendamm.no/c18003/sammendrag/vis.html?tid=22177
http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

Oppgave 5.

Oppgave 5.


Dette diktet er skrevet av Johann Grip. Diktet er en del av verket ”Enkle dikt” og ble utgitt i 2003. Diktet tilhører sjangeren lyrikk. Diktet har ikke tradisjonell rim i seg, men er preget av musikalitet. Det er bygd opp som en liten fortelling og inneholder ingen faste vers eller strofer. Jeg oppfatter den sentrale personen i diktet her, som en mor til en av guttene i barnehagen. Jeg leser diktet ut ifra hennes perspektiv og observasjoner.

Diktet kan tolkes på mange måter. Jeg tror at diktet handler om hvor man ender opp etter døden. ”Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg,” sier moren til Sunniva. Dette tolker jeg som at hun er troende og at porten symboliserer inngangen til livet etter døden. Diktet har et religiøst aspekt i seg ettersom hun tror på et liv etter døden. Det er flere religioner som tror på et liv etter døden, så mennesker av ulike religioner kan relatere seg til diktet.

Når hun står i porten til dødsriket og venter, ønsker hun at hun skal løpe hvinende i armene til den som skal hente henne. Jeg tolker dette som at hun håper at hun gleder seg til livet etter døden. At livet enda ikke er slutt, men at hun skal få det godt og trygt der. Jeg kan også tolke dette diktet som at hun er fornøyd med livet og klar til å dø. At hun er fornøyd med livet, det hun har opplevd og uttrettet. Hun behøver ikke å være religiøs for å føle at hun er klar til å dø. Slik kan diktet også tolkes uten det religiøse aspektet ved det.

Oppgave 4.

Oppgave 4.


Bestevenninnen min og jeg er ute og handler. Venninnen min klager over at hun gjerne vil kjøpe seg noe nytt, men sier hun har for lite penger til det akkurat nå. I det vi er på vei ut av butikken, ser jeg et par øredobber forsvinne ned i vesken hennes. Hun tar meg i armen og skynder seg ut av butikken. ”Kom, fort. Vi må rekke bussen!”, sier hun. Venninnen min stjal, rett foran øynene mine. Hva gjør jeg nå?

Pliktetikk fokuserer på selve handlingen. Pliktetikeren må selv vurdere om handlingen er rett eller gal, ved å ta utgangspunkt i moralske normer og prinsipper. Hvis jeg skulle tatt hensyn til pliktetikk i denne situasjonen, ville det rette være å si ifra til en butikkmedarbeider om at venninnen min stjal en vare i butikken. Da ville jeg tatt utgangspunkt i mine moralske normer og prinsipper, som sier at det å stjele er galt og at det ikke er akseptabelt. På den andre siden, hadde jeg såret venninnen min og fått dårlig samvittighet for at jeg hadde sagt ifra. Ved å si ifra kunne jeg risikert at venninnen min ble sint på meg og at vennskapet vårt ble ødelagt. Men, pliktetikken er skjematisk og kompromissløs. Dette er en svakhet ved pliktetikken – den passer ikke i alle situasjoner.

Hvis jeg skulle tatt utgangspunkt i konsekvensetikken, kunne situasjonen blitt håndtert på en annen måte. Da måtte jeg ta utgangspunkt i konsekvensene av handlingen. En konsekvensetiker syns ikke alltid det er galt å lyve, da konsekvensene av enhver handling på vurderes. Hadde det virkelig vært best å si til butikkmedarbeideren at venninnen min stjal? Butikken kunne ha anmeldt henne for at hun stjal, selv om det bare var et par øredobber. Anmeldelsen kunne ha påvirket livet til venninnen min lenge. Hadde det virkelig vært verdt det? Eller så kunne jeg sagt i fra til henne selv, at jeg syns det hun gjorde var galt, og forsøkt å få henne til å legge tilbake øredobbene? En av konsekvensetikkens svakheter er at ingen kan forutse framtiden og heller ikke konsekvensene av handlingene. Det er opp til hvert enkelt individ å vurdere situasjoner, og hvilke konsekvenser som er ønskelige eller ikke.

Holdningsetikken legger vekt på personen som utfører handlingen, og om handlingen springer ut av den rette holdningen. Holdningsetikken er veldig viktig i mange religioner. Et eksempel på dette er kristendommens bud om nestekjærlighet - ”Du skal elske din neste som deg selv”. Selv om holdningsetikk ofte finnes i religion, finnes det holdningsetikere som ikke er religiøse også. I dette tilfelle tok venninnen min øredobbene til seg selv. Hun jobber og har vanligvis råd til å kjøpe et par øredobber. Hun stjal altså for å tilfredsstille seg selv, ikke for å hjelpe noen. Handlingen sprang ikke ut av den rette holdningen.

I denne situasjonen tror jeg ikke at jeg hadde sagt ifra til butikkmedarbeideren. Det kan være mange dypereliggende grunner til at venninnen min gjorde det hun gjorde. Jeg hadde sagt klart ifra at jeg ikke syns å stjele er riktig, at det hun gjorde var dumt og at jeg ikke har noe interesse av å være sammen med henne om hun skal stjele. Dessuten ville jeg prøvd å finne ut hvorfor hun gjorde det, kanskje det har skjedd noe leit hjemme eller at hun hadde det litt vanskelig? I denne situasjonen er jeg en konsekvensetiker. Jeg vurderer at konsekvensene av handlingen hadde blitt bedre om jeg selv tok en prat med henne, istedenfor å risikere at hun skal bli politianmeldt. Dessuten får det meg til å undre på om jeg kan stole på henne og hvordan moralen hennes på andre området er, når hun syns det er greit å stjele. Kanskje hun lyver også? Handlingen vil uansett få konsekvenser på mitt syn på henne som venninne.

Kilder:
http://folk.uio.no/jonv/reldid/etikk/etiskemodeller.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Etikk

Bilde lånt fra: http://www.nettavisen.no/

Oppgave 3.

Oppgave 3.



Dette bildet hører hjemme i kristendommen. Bildet viser en figur som minner om Jesus. Jesus pleier å være fremstilt som en mann med langt hår, skjegg og ikledd kjortel, akkurat som på bildet. Foruten våpenet, er stemningen i bildet idyllisk og fargene er i harmoni. Det er brukt mye jordfarger i bildet, noe som virker beroligende. Dessuten ser mannen avslappet ut, til tross for at han holder i våpenet. Dette bildet skiller seg ut fra de tradisjonelle bildene som viser religiøse skikkelser, ved at det inneholder et gevær. For meg er geværet noe av det aller første jeg legger merke til. Geværet virker som et fremmedelement. Det er hentet fra vår tid og hører ikke ”hjemme” i bildet.

Et symbol som er brukt i dette bildet er nettopp våpenet. Geværet som Jesus holder rundt er, for meg, svært unaturlig. Jeg er selv ikke kristen, men forbinder kristendommen og Jesus med blant annet kjærlighet og fred. Våpen derimot, forbinder jeg med alt annet enn dette. Jeg forbinder det med hat, vold og død. Bildet kan tolkes på mange måter og kan skape store reaksjoner for en som er kristen. Det er både provoserende og tankevekkende.

Religion er et vanskelig tema å diskutere, nettopp fordi det finnes så mange ulike meninger og syn på hvordan situasjoner skal løses og hvordan man skal leve. For mange er religion en redning. Når ting er vanskelig finner de håp og styrke i seg selv. De finner en mening med livet. Men, mange mener at religion er roten til mye vondt. Flere kriger og konflikter som har kostet mange menneskeliv, har bakgrunn i religiøs uenighet.

Dessuten kan religion oppleves påtrengende for mennesker som ikke er troende og den kan også virke fordømmende. Mange mennesker har det vondt fordi de ikke er sånn som religionen sier de skal være. Et eksempel er homofili, som mange kristne fordømmer og ser på som en stor synd. Enkelte mennesker prøver å forkynne budskapet sitt ved og ”brøyte” seg inn i menneskers liv gjennom å skape frykt hos andre. Frykten for å havne i helvete er reell for mange, og enkelte kristne dømmer andre menneskers levesett. Dette kan sees som en parallell til våpenet. Våpenet skaper også frykt hos andre, og kan brukes for å tvinge andre mennesker. Jeg tror dette er et budskap som personen som har malt bildet vil få fram, at religion ikke bare representerer kjærlighet og fred, men at det også kan føre til frykt og ødeleggelser. At religioner i seg selv er et slagkraftig våpen og kan utgjøre mye, både godt og vondt.

Livsbudsjett

- ”Livsbudsjett”.

Et godt liv starter med trygghet og kjærlighet
Dessuten er det svært viktig med ærlighet
Barndommen med gode foreldre, latter og sang
Da blir det bra hele dagen lang

Lære å sykle og første skoledag
Med både norsk og religion som fag
Ja – alt hører med i de første leveår
Slik får man lykke, og ett og annet skrubbsår

På denne måten kan man utvikle seg,
Selv om man av livet, kan bli ganske lei
For det er ikke alltid like lett
Å finne ut hva som er galt og rett

Venner er viktig i livet mitt
Både når jeg har det bra og når ting er stritt
Hos dem får jeg moro og støtte - alt det jeg trenger
Gode venner er verdt mer enn all verdens penger

Så en vakker dag, når tiden er inne
Vil jeg gjerne en kjæreste finne
Egen familie vil jeg også ha
Med både barn og hund blir det bra

Men jobbe vil jeg, og gjøre noe viktig
Å få brukt meg selv til det jeg syns er riktig,
Og utgjøre en forskjell med jobben jeg gjør
Å bidra i samfunnet er noe alle bør

Å ha drømmer og mål er også bra
Å jobbe hardt for og nå dem, da blir jeg glad
Man kan få til alt om man vil
Men noen ganger skal det mye til

Å reise jorda rundt eller bestige en fjelltopp
Lære seg å dykke eller ut å plukke sopp
Små og store opplevelser gir farge på dagen
Tilfredshet i hjertet og latter i magen

Selv om ting iblant kan gå galt
Så glemmer jeg ikke det mine nærmeste har talt
Jeg vil leve livet og være stolt av meg selv
Da går det bra med litt lykke og hell